Tvibit er et hus som har mange forskjellige stemmer. En av disse er Vasil Gjuroski, bookingsjef på Rakettnatt og Driv. Vasil har lang erfaring innenfor musikkbransje og kulturnæring, og er en kjemperesurs for Tromsø by. I dette intervjuet vil du få vite litt mer om hvem han er, jobben han gjør, hans lidenskap for musikk og musikkfestivaler, utfordringer i forhold til kulturnæringen i denne perioden under Covid 19 og hans visjon om fremtiden på Tvibit. Bli med og les videre!

Sammen med andre kulturelle institusjoner i Nord-Norge bidrar blant annet Tvibit med å tilrettelegge for kultur og kreativ næring. Vi ønsker å bidra med å gjøre Tromsø til et spennende sted som tiltrekker seg profesjonelle aktører fra hele verden. Noe av det vi jobber med er å legge til rette for at unge og voksne skal ha en arena for å utvikle sine kreative sider, samt ha mulighet til å jobbe med kreativ næring i Nord-Norge.

Vasil om musikk som lidenskap:

“Du forelsker deg i noe og i løpet av årene innser du at dette var ekte kjærlighet! Jeg er et ganske følsomt menneske. Den 5.april 1994 (da jeg var 14 år gammel) døde Kurt Cobain. En kompis fra klassen min, Filip, fortalte meg at Nirvanas frontfigur var funnet død. “Hvem er Kurt?” “Hva er Nirvana?” Dette hadde jeg aldri hørt om! Men beskjeden om budskapet gjorde meg sår, selv om jeg da ikke viste hvem verken Kurt eller hva Nirvana var for noe. Jeg fikk låne flere Nirvana-kassetter og det åpnet seg opp en helt ny verden for tenåringen Vasil. Det var love at first listening! Jeg begynte så å grave i denne fantastiske verdenen - hørte på alt som var mulig – alt fra obskure underground grind core, hardcore, anarcho punk, hip hop, electronica, rock, indie, jazz, metal, techno, pop, world music til klassisk, med mer. Det gjør jeg fortsatt – graver hver eneste dag! Det gir meg mening til å leve...

.. når du ser 7-8 tusen mennesker foran deg, som hopper og synger med. Hva er vel egentlig bedre enn det? Jeg liker å se at folk har det gøy. Jeg liker å gi folk mulighet til å ha det bra. Har ikke troen på noe one-hit-wonder ting. Jeg liker å skape et konstant og godt tilbud til folket hvor de skal ha det gøy. Dette er noe jeg brenner for i hverdagen! “

(Intervjuet og foto av Alessandro Belleli med hjelp av Jonas Sivertsen, Tvibit)

Fortell litt om deg selv og hva du gjør i Tromsø. Hvordan synes du det er å bo her?

Mitt navn er Vasil Gjuroski. Egentlig kommer jeg fra mars, men har helt tilfeldig endt opp i Tromsø. Neida....jadda! Jeg kommer fra gamle Jugoslavia og var født i en liten by som heter Subotica. Byen ligger på grensen mellom Serbia og Ungarn. Min mor er kroat og min far er makedoner. Jeg har vokst opp i Skopje, hovedstaden i Makedonia. På en måte har jeg en “lost” barndom siden Jugoslavia ble splittet i 1991 og har vært preget av krig, usikkerhet, korrupsjon og uendelige forsøk på å lage nye land med nye styringssystem (demokratisk og ikke kommunistisk)... Kort sagt en overgang som aldri tok slutt. Den har enda ikke sluttet.

Jeg flyttet til Tromsø i desember 2014. Nå for tiden jobber jeg som booking-sjef for RakettNatt Music & Arts Festival og er bookingansvarlig for Studentsamfunnet Driv.

Hvordan det er å bo i Tromsø? Uffda, hvordan skal jeg forklare dette på en enkel måte. Jeg kommer fra Balkan, så jeg vil si at Tromsø er en helt annen verden. Jeg har reist mye rundt i Europa, men Nord-Norge er ganske annerledes. Selv om kapitalismen er svært implementert i systemet, så er folkene i nord veldig medmenneskelige og respekterer hverandre uansett hvor du kommer fra. Selvfølgelig kan det av og til være litt nasjonalisme og rasisme, men det er på en måte litt naturlig siden jeg har et litt uvanlig navn i den norske hverdagen. Det er jeg som har valgt å flytte hit og jeg er jo litt annerledes, så jeg prøver å akseptere at jeg noen ganger ikke er en av dem, og det er helt greit.

Kan du fortelle noe morsomt/en anekdote om din integrering i Tromsø og festival bransjen?

Da jeg flyttet til Tromsø min kone, Kari Helene, tok meg rundt 10 dager på rad på ulike julebord rundt omkring i byen. Det var mye drikking og spising hver kveld. Jeg var i bunn og grunn litt sjokkert over hvor mye folk klarte å drikke og spise, for å si det mildt. Det var egentlig en ganske fin velkomst til byen. Så jeg sa til meg selv – dette kan være et bra livs eventyr 😀

Jeg var 35 år da jeg flyttet her. Å flytte hit var starten på et helt nytt liv, i en helt ny by som jeg aldri hadde hørt om før. Det første jeg gjorde var å undersøke hvem som jobbet i kulturbransjen her. Så begynte jeg å mase. Jeg sendte flere e-poster, meldinger og ringte dem. De fleste svarte ikke eller tok telefonen da jeg ringte. Noen av dem sa at de skulle ringe meg tilbake – never heard from them again 😉 Så jeg måtte bare være tålmodig og nekte å gi meg. Jeg ble introdusert for Robert Dyrnes på en konsert og traff ham igjen noen dager senere ved en tilfeldighet i Storgata. Da spurte jeg om han ville ta en kopp kaffe med meg. Han svarte nei, siden han ikke drikker kaffe. Jeg spurte så om han ville ta en kopp te i stedet da. Det var han heller ikke gira på. Hva med pils? Pils drakk han heller ikke. Okei, hva med et glass vann et sted? Med eller uten isbiter, det spiller ingen rolle :-D

Dagen etterpå sendte Robert meg en e-post om at han ville treffes. Vi drakk ingenting på vårt første møte.

Samme dag hadde jeg avtalt å møte Erlend Mogård-Larsen. Vi skulle møtes kl. 20.00 på Verdensteateret. Erlend hadde glemt av meg, men kom ved en tilfeldighet dit rundt kl. 22.00. Etter dette møtet glemmer han meg sjeldent.

Hvorfor driver du med musikk og musikkfestivaler?

Du forelsker deg i noe og i løpet av årene innser du at dette var ekte kjærlighet! Jeg er et ganske følsomt menneske. Den 5.april 1994 (da jeg var 14 år gammel) døde Kurt Cobain. En kompis fra klassen min, Filip, fortalte meg at Nirvanas frontfigur var funnet død. “Hvem er Kurt?” “Hva er Nirvana?” Dette hadde jeg aldri hørt om! Men beskjeden om budskapet gjorde meg sår, selv om jeg da ikke viste hvem verken Kurt eller hva Nirvana var for noe. Jeg fikk låne flere Nirvana-kassetter og det åpnet seg opp en helt ny verden for tenåringen Vasil. Det var love at first listening! Jeg begynte så å grave i denne fantastiske verdenen - hørte på alt som var mulig – alt fra obskure underground grind core, hardcore, anarcho punk, hip hop, electronica, rock, indie, jazz, metal, techno, pop, world music til klassisk, med mer. Det gjør jeg fortsatt – graver hver eneste dag! Det gir meg mening til å leve.

Jeg hadde seff lyst til å være en del av denne verdenen. Så jeg begynte å growle i et hardcoreband. Største suksessen for bandet uten navn var å spille for 3 publikummere i en kjeller som stinket død. Etter hvert etablerte jeg labelen “My Favorite Tapes” og ga ut flere kassettsamlinger/compilations. Jeg byttet kassetter med folk fra hele verden. Fra Filipinene via Brazil til Irland. Jeg husker veldig godt at jeg ikke hadde penger til å kjøpe kassetter eller til å betale fraktkostnader da jeg var ung. De få pengene jeg hadde fått med meg til å kjøpe lunsj på skolen, brukte jeg heller i musikkbutikken til å kjøpe meg flere kassetter. Jeg var sulten hele dagen!

Etter en stund startet jeg fanzinen Cor Cordis og begynte å jobbe som manager/agent for forskjellige artister. Jeg hadde flere utflukter i livet innen andre kulturelle bransjer som blant annet film og teater, men kom tilbake igjen til musikken. For rundt 10 år siden begynte jeg å involvere meg i festivalverdenen. Jeg synes det er helt fantastisk å kunne samle så mange mennesker på ett sted som man kan dele musikken med. Musikk er min evige kjærlighet som jeg er heldig å kunne jobbe med.

Hva er ditt mål som festivalarrangør/-medarbeider? Kan du fortelle noe om et prosjekt som du brenner for?

Mål - det er ikke noe hokus pokus. Når du ser 7-8 tusen mennesker foran deg, som hopper og synger med. Hva er vel egentlig bedre enn det? Jeg liker å se at folk har det gøy. Jeg liker å gi folk mulighet til å ha det bra. Har ikke troen på noe one-hit-wonder ting. Jeg liker å skape et konstant og godt tilbud til folket hvor de skal ha det gøy. Dette er noe jeg brenner for i hverdagen!

Hvordan er det å være en del av Tromsøs kulturnæring i disse tider? Synes du personlig at regjeringens tiltakspakker treffer godt nok?

Det er helt grusomt, for å si det mildt. Jeg er for tiden permittert fra begge mine jobber som bookingsjef. Jeg har aldri vært uten jobb i mer enn 3 dager i livet mitt. Nå har jeg vært uten jobb i 3 måneder. Det traff meg ganske hardt da Coronaen begynte å blomstre i landet den onsdagen. På fredagen var jeg allerede hjemme og uten jobb. Heftig! Det som er mest utfordrende er at vi ikke vet noe om når dette er over. Men kanskje man ikke trenger å vente på at det skal gå over? Vi burde gjøre noe i denne perioden også!

Hvordan ser livet ditt ut i dag under Corona? Hvordan får du inspirasjon/motivasjon til å tenke positivt og jobbe med noe som er bra/kreativt?

Hverdagen er veldig annerledes rett og slett. Det er rart å ikke få oppgaver eller å ikke gi seg selv oppgaver man skal gjøre. Det er rart at festivalene er avlyst. Det blir rart at det ikke blir noe RakettNatt i 2020. Det er rart å utsette alle konsertene som skulle vært på Driv til høsten. Det blir enda rarere å kanskje måtte flytte disse konsertene til våren 2021. Alt er rart! Kanskje bruker jeg ordet rart alt for mye i de siste setningene mine, men dette er en rar periode som vi kommer til å huske og snakke om i sikkert 50 år framover.

For å klare å holde ut i denne perioden har jeg utfordret meg selv til å gjøre ting som jeg har vært skeptisk til eller ikke har turt å gjøre tidligere. Jeg har blant annet ikke likt å løpe eller å gå på toppturer. I dag kan jeg nesten løpe et halvmaraton og gå på toppturer i to og en halv time, for så å kjøre snøbrett ned igjen i ca. 10 minutter. Det er egentlig en skikkelig god følelse når du beviser overfor deg selv at noe du trodde du ikke likte egentlig er ganske morsomt.

Jeg har også begynt å lage en musikkblogg som skal blåse nytt liv i mitt 20 år gamle fanzine-prosjekt, Cor Cordis. Kanskje det blir noe mer av dette, eller kanskje ikke? Time will show!

Ønsker du å gi noen råd/tips til unge og kreative mennesker i denne perioden?

Jeg har vokst opp i en kjempe patriarkalsk familie hvor jeg alltid har fått beskjed av andre om hva som er riktig eller galt. Hva jeg må gjøre og hva jeg ikke må gjøre. Jeg har ikke hatt så mange muligheter til å kunne velge selv hva som er best for meg. Så jeg har egentlig ikke lyst til å si til folk hva de skal gjøre. Det beste er å finne ut selv hva man vil gjøre, hva man trives med og hva som gjør deg glad. Det aller viktigste er å henge med gode folk, og at man tenker positivt og langsiktig. Dette er en vanskelig periode, så da er det ekstra viktig å ta vare på seg selv.

Hva er Tvibit for deg?

Det er ikke så lenge siden jeg ble en del av Tvibit. Det er egentlig veldig inspirerende og motiverende når man holder til i et hus med så mange som jobber med ulike og spennende prosjekter innen kultur. Det hender ofte at jeg kommer på noe og løper ned i etasjene til Mia Eriksen for å spørre henne: Hva tenker du om dette? Eller svipper innom Fredrik Forssman for å få noen kloke og erfarne ord. Noen ganger drodler jeg sammen med Isak Harbitz under lunsjen vår. Vi er super buddies på showcase, festivaler, osv. Dette gir meg mye energi. Takk til Tvibit som samler så mye gode folk på en så liten kvadratmeter.

Hva ønsker du at Tvibit blir/Hva kan Tvibit blir? (type: hvordan synes at Tvibit skal utvikle seg om fremtiden?)

 Dette er ekstremt stort spørsmål som er nesten helt umulig å svare. Tvibit som hus, ressurser og nettverk har enormt potensiale å bli hva som helst.

Det som er viktigste er at Tvibit er et åpent hus. Hus som skal ha plass, ta imot og hjelpe til de kreative som trenger støtte for å gjennomføre eller realisere sine ideer. Tvibit skal fortsette å være et dynamisk sted, skal tilpasse til behovene og skal være der for å forstå de kreative unge hjerner som finnes rundt oss. Tvibit skal være en motiverende og trygg plass for de som har lyst å ha en annet type firkant liv, en ikke 9-4 jobb, et liv hvor jobben betyr mye mer enn jobb for å tjene penger.

Har du noe mer på hjertet? Er det noe mer du vil tilføye?

Det er egentlig mye av mitt hjerte som ligger i svarene i dette intervjuet. Takk for at Tvibit viser interesse for det jeg gjør og tok kontakten. Hvis du har kommet hit i lesingen, så betyr det at dette er en interessant sak. Takk for at du tok deg tid til å lese dette <3

Folk på Tvibit - Vasil Gjuroski