Folk på Tvibit - Vilde Fjeldheim Wold

 Tvibit er laget av flere ulike stemmer. En av disse er Vilde Fjeldheim Wold som har vært aktivitetskoordinator og leder for UNG satsingen på Tvibit i mange år.

Vilde sitt bidrag inn i Tvibit har vært sentral og svært viktig for satsningene og utviklingen av Tvibit. Hun har vært med på å forme Tvibit til hva det er i dag og vært en viktig brikke/stemme i kulturbyen Tromsø.

Et av Vildes mange innsats er blant annet Musikkfest Tromsø som hun var med på å starte i 2014. Nå skal Vilde videre for å jobbe med Samfunnsløftet, i Sparebank1 Nord-Norge, og vil fortsette med hennes gode innsats for lokalsamfunnet der.

Vi er veldig takknemlig for at Vilde har vært en del av vår stab på Tvibit!

I dette intervjuet vil du får vite litt mer om henne. Deriblant Vildes bakgrunn på Tvibit og i kulturlivet, samt hennes visjon om Tvibits fremtid. Bli med og les videre!

Vilde om hennes jobb på Tvibit i 13 år

“Tvibit har aldri vært kun en jobb for meg, og det gjelder nok for alle mine Tvibit-kolleger. Det er et sted som har forandret meg, og som alltid vil være med meg. Å få jobbe meg unge mennesker og se hva det kan gjøre med noen å gjennomføre et prosjekt eller sette i gang med noe de brenner for, har vært det viktigste og den største grunnen til at jeg har vært der i nesten tretten år.

I 2016 ble det jo flere endringer som følge av at Tvibit og Musikkens Hus gikk sammen inn i brannstasjonen (sammen med Helsestasjon for Ungdom), noe som blant annet gjorde at huset Tvibit plutselig hadde både unge, uerfarne og eldre, profesjonelle som målgruppe innenfor visse felt.

Egeninitierte ungdomsprosjekter er kjernen i UNG og er etter min mening den «magiske ingrediensen»; Tvbits viktigste styrke. Samtidig er det kanskje viktigere enn noen gang å være relevant, å følge med på hva unge interesserer seg for og hva som er deres utfordringer. Det fins så mange veier å gå og valg å ta, at det blir ekstra viktig at de som tilbyr noe for unge, gjør det med kunnskap og relevans og at valgene Tvibit tar, fortsetter å være med utgangspunkt i de unges initiativ og ønsker.“

*

(Intervjuet og foto av Alessandro Belleli, Tvibit. Takk til Jonas Siversten for hjelp med intervjuet )

Fortell litt om deg selv.

Jeg er Tromsøværing i hjertet og sinnet, om ikke i blodet, og har bodd i Tromsø store deler av livet. Da jeg var tyve år dro jeg til Bali for å studere ex.phil (som det da het), og det tente en gnist i reise- og utfartslysten. Så, etter et lite opphold i Tromsø etter Bali, gikk turen videre til Trondheim, Australia og Oslo for studier. Jeg ble borte i ni år, og tenkte egentlig ikke at jeg ville bosette meg i Tromsø igjen. Men, livet er merkelig og da jeg litt via omveier fikk et engasjement som frivilligkoordinator på TIFF i 2006, flyttet jeg tilbake. Byen jeg kom til da, var veldig annerledes enn den jeg dro i fra (eller, kanskje var det bare jeg som hadde forandret meg?) og det føltes helt riktig å vende tilbake til Tromsø igjen. TIFF var også et fantastisk sted å starte arbeidslivet, og det åpnet virkelig øynene mine for kulturbyen Tromsø og ga meg både mange gode venner og erfaringer. Jeg har studert mellomfag i allmenn litteraturvitenskap og hovedfag i sosialantropologi, og både bøker og mennesker har alltid vært viktig for meg. I jobben min på Tvibit er det jo mennesker som står i fokus, så du kan si at jeg har fått leve ut min nysgjerrighet på mennesker i fullt monn der.

Jeg begynte på Tvibit i 2008, da var vi ca 10 mennesker som hadde fast jobb eller engasjement der og vi holdt til i Fredrik Langesgate. Tvibit var da et rent ungdomshus, med tilbud for unge mellom 15-25 år. Min stilling som aktivitetskoordinator har i hovedsak handlet om å legge til rette så unge mennesker skulle få muligheten til å gjøre det de ønsket; sette sine drømmer og prosjekter ut i live. I tillegg har alltid drift av huset og tilbudet vært en stor del av jobben. Da vi kom til Parkgata i 2016 ble jo denne delen bokstavelig talt tre ganger så stor, samtidig som veiledning av unges prosjekter og oppfølging av våre tilskuddsordninger har vært sentralt og omfavner nå unge i hele Nord-Norge. I 2016 ble det jo flere endringer som følge av at Tvibit og Musikkens Hus gikk sammen  inn i brannstasjonen (sammen med Helsestasjon for Ungdom), noe som blant annet gjorde at huset Tvibit plutselig hadde både unge, uerfarne og eldre, profesjonelle som målgruppe innenfor visse felt. Vi organiserte da tilbud og aktiviteter for de mellom 15-30 inn i satsingen UNG, som jeg har koordinert siden da.  

Du har jobbet på Tvibit i 13 år, hva har det betydd for deg?

Tvibit har aldri vært kun en jobb for meg, og det gjelder nok for alle mine Tvibit-kolleger.  Det er et sted som har forandret meg, og som alltid vil være med meg. Å få jobbe meg unge mennesker og se hva det kan gjøre med noen å gjennomføre et prosjekt eller sette i gang med noe de brenner for, har vært det viktigste og den største grunnen til at jeg har vært der i nesten tretten år. Det har vært masse spennende folk og prosjekter, motbakker, seire, nederlag, ny kunnskap, engasjement og enormt mye glede knyttet til kultur og kulturprosjekter. Gjennom Tvibit har jeg møtt utrolig mye flotte folk, og fått følge tett med på utviklingen av kunst- og kulturlivet i Nord-Norge. Samtidig har jeg følt meg veldig heldig som har fått jobbe i et kollegium med så mye bra folk, med masse engasjement og kunnskap om det de gjør. Det har alltid vært mye stolthet knyttet til jobben min, og det å få være med å tilrettelegge for aktivitet. Det at Tvibit har betydd så mye for så mange, betyr også mye for oss som jobber der og er en konstant årsak til at man ønsker å gjøre en god jobb.

Kan du peke på og fortelle om 3 milepæler/ de viktigste tidspunkter i jobben din på Tvibit?

Det første jeg vil trekke fram er nok Musikkfest Tromsø, som vi gjennomførte for første gang i 2014. Prosjektet kom til gjennom en miks av flere gode ideer, som alle på ulikt vis handlet om å vise fram alt det som levde og blomstret innenfor musikk i Tromsø. Det var også et sterkt ønske om å gjøre noe utendørs og bruke byen vår på nye måter. Resultatet første året ble 8 scener utendørs og 51 konserter på dagtid, og en superbratt læringskurve! Som prosjektleder ga Musikkfest Tromsø meg masse viktig erfaring som jeg kunne bruke videre i veiledning av prosjekter og prosjektmakere.

Den andre milepælen er både av personlig og yrkesrelatert art. I 2016 ble jeg mamma for første gang, til tvillinggutter, og et par måneder etter flyttet  Tvibit fra sin gamle lokalitet hvor huset hadde vært siden 2000, til nytt bygg i den gamle brannstasjonen. Du kan trygt si at  begge deler var en enorm omveltning! Å komme tilbake fra ett år inne i en veldig lite og intens boble som foreldrepermisjonen var, til nye Tvibit, med noen nye kolleger, nye målgrupper, tre ganger så stort hus og aktivitet overalt, var overveldende. Det tok litt tid å komme seg inn i det nye huset, både mentalt og praktisk, og det har endret mye. Mest på godt.

Den tredje milepælen må nok bli det siste året, 2020/2021 hvor hele grunnlaget for det vi jobber med på Tvibit; at folk møtes, ble borte over natta. Nå skal det sies at vi har vært utrolig heldig som har kunnet være på jobb hver dag gjennom pandemien, og unngått veldig mye av det våre kolleger i andre deler av kulturbransjen har opplevd. Men, å jobbe ett år med å lage tilbud, aktivitet og skape engasjement for unge som helst ikke skal møtes fysisk, har vært vanskelig. Vi har selvfølgelig lært masse, men vi har også mistet mye. Året ga meg muligheter til å reflektere over min egen jobb og veien framover, og var kanskje et lite dytt for å gjøre noe nytt. 

Hva er det som har motivert deg mest med å jobbe med unge mennesker?

Jeg syns først og fremst det har vært utrolig spennende og motiverende å ha en jobb hvor man møter mye forskjellige folk, både unge og voksne. Samtidig er unge ofte mer åpne til sinns og bringer nye ideer og engasjement til «bordet». Unge er jo like ulike som voksne, men på et generelt plan vil jeg si at det ofte oppstår en egen energi rundt unge som drives av et ønske eller behov for å gjøre noe. Mange vet jo ikke hva dette «noe» er, og det er jo litt av det jobben vår handler om, å legge til rette så de kan utforske både innover og utover, og kanskje «ender de opp» med å gjøre et prosjekt.  Eller, kanskje ikke. Mange er jo hos oss også for å delta på aktiviteter, møte andre unge folk, henge i kafeen eller øve, og gjør ingen egne prosjekter. Mange av de unge jeg har jobbet tett med «henger med meg» videre, og har gjort inntrykk som varer. Det blir en annen relasjon enn vennskap, siden det er så stor aldersforskjell og ulikhet i relasjonen, men det er ingen tvil om at det er disse relasjonene og båndene som gir dybde og motivasjon til jobben og som gjør dette til mye mer enn en jobb. Jeg opplever ofte med de unge at inspirasjonen går begge veier, de får noe fra meg, og jeg får masse fra dem. Det er også utfordrende, på en god måte, å jobbe med mennesker som er i en prosess med å finne ut hvem de er, hva de vil og hvordan de vil komme dit.

Hva ønsker du å si til/dele med en ung person som ønsker å finne sin eget stemme?

Det er nesten litt juks å sitte her med mange tiår «på baken» og skulle gi gode råd eller tips til de som er unge. Det er jo alltid lett å være voksen og se tilbake, og si at «jeg skulle ønske jeg gjorde dette eller dette, eller oppførte meg sånn eller slik». Å stå midt i ungdomstida eller tidlig tyveårene er en helt egen erfaring, og for de fleste er den forbundet med usikkerhet og et ønske om å ikke skille seg ut. Men, det vi har sett som har fungert på Tvibit gjennom alle disse årene, er jo å gi unge et fysisk og mentalt rom, et sted hvor de kan utforske og også feile. Det er kanskje mitt beste tips; å tørre å teste ut og gjøre feil. Men, igjen; lett å si når man sitter her trygt plassert midt i førtiårene…. Og, med ganske lang erfaring fra kulturlivet, så vil jeg også slå et slag for de som «står bak», enten det gjelder scenearbeidere på en revy, produsenter og andre som har roller som involverer fasilitering for andres uttrykk og talent. Alle trenger ikke være stjerne og stå midt i spotlighten, det er ikke for alle, vi trenger også de som tilrettelegger og drar i trådene. Til slutt, som et råd til unge (eller eventuelt meg selv som ung); ikke vær så redd for å drite deg ut og våg å teste ut det som virker spennende og morsomt. Kanskje funker det, kanskje ikke. Begge deler er greit.  

Hva er viktig for fremtiden til UNG satsingen på Tvibit?

I tillegg til tilbud og aktiviteter, innebærer også UNG-satsingen på Tvibit mye fokus på metode og måter å jobbe på. Jeg mener at et hovedelement for at Tvibit har blitt det vi har blitt, og at så mange har opplevd Tvibit som et viktig sted for dem, handler om metode. Metode og menneskesyn. Jeg tenker at dette er viktig å holde fast på, selv om andre ting endrer seg. Egeninitierte ungdomsprosjekter er kjernen i UNG og er etter min mening den «magiske ingrediensen»; Tvbits viktigste styrke. Samtidig er det kanskje viktigere enn noen gang å være relevant, å følge med på hva unge interesserer seg for og hva som er deres utfordringer. Det fins så mange veier å gå og valg å ta, at det blir ekstra viktig at de som tilbyr noe for unge, gjør det med kunnskap og relevans og at valgene Tvibit tar, fortsetter å være med utgangspunkt i de unges initiativ og ønsker. Det siste året har jo også vist oss at vi virkelig ikke må undervurdere verdien av at folk møtes, både for å oppleve kunst og kultur, men også for å skape dette. Uavhengig av hva som skjer av teknologiske nyvinninger og nye digitale møtesteder, tror jeg fysiske møter mellom mennesker er, og vil fortsette å være, et essensielt utgangspunkt for handling og aktivitet.  

Samtidig må man huske på at Tvibit er en del av en kommuneadministrasjon og et større system. Politikere og administrasjon i Tromsø kommune har vært modig som har stolt på at det vi gjør på Tvibit er viktig og riktig, og jeg håper det vil fortsette å være slik. Da vil de ansatte få rom til å gjøre jobben sin og utvikle Tvibit for framtida, framfor å tilfredstille behovet for mikrostyring.

 Hva er din første minne fra Tvibit?

Nå burde jeg sikkert sagt noe virkelig sjelsettende og viktig, men mitt aller første minne er faktisk at jeg satt alene inne på Prosjektrommet på gamle Tvibit, og at Magne Amundsen (som hadde vært leder på Tvibit) kom inn og sier: « E det her du sitt?!» Jeg var jo bare glad for at han ikke spurte meg hva jeg gjorde, for det ante jeg ikke! Min første arbeidsdag var i begynnelsen av august og de fleste var på ferie, så det tok litt tid før jeg skjønte omfanget og innholdet i jobben.

Hva er Tvibit for deg da?

For meg er Tvibit et sted hvor mennesker er i fokus, og hvor man møter folk med velvilje og positivitet. Det er et sted med rom for mye og mange, med høy takhøyde, mye fleksibilitet og alltid et ønske om å gjøre litt ekstra. Navnet på huset er etter min mening helt genialt; Tvibit er virkelig et fristed. Som ansatt har det vært et sted hvor jeg kunne vokse og utvikle meg, bli utfordret, lære, diskutere og ha det gøy mens man gjør alt dette. Og, så har det jo vært masse jobb hele veien, aldri en rolig dag. Til og med ikke under en pandemi.

 Hva tenker du at Tvibit kan bli i fremtiden?

Jeg håper jo at Tvibit beholder sin egenart og det unike med konseptet, og hvis man gjør det tror jeg Tvibit vil være relevant for mange generasjoner av unge framover.

 Du er på vei til en nye jobb i Sparebank1 Nord-Norge for å jobbe med Sammfunnsløftet, er det noe spesiell du vi savne fra Tvibit og Tromsø? Hva gleder du deg til?

Jeg er jo veldig glad for at jeg skal bli i Tromsø, akkurat nå virker forandringen med å skifte jobb mer enn stor nok, om jeg ikke skulle ha flyttet i tillegg! Det er tusen ting jeg vil savne fra Tvibit, aller mest alle folkene som utgjør stedet, både de som jobber der og de som jeg møter gjennom prosjektveiledning og i andre sammenhenger. Det jeg gleder meg mest til er jo alt det nye, som jeg ennå ikke helt vet hva er. Jeg har fått et veldig positivt inntrykk av Samfunnsløftet og mine nye kolleger, og ser veldig fram til å bli kjent med dem og jobben. Jeg er veldig glad for å kunne fortsette å ha en jobb som gjør at mennesker i Nord-Norge kan gjøre sine lokalsamfunn rikere, og at jobben vi gjør i Samfunnsløftet har betydning for mange andre. Det blir også fint å kunne fordype seg mer i et felt, og så blir det rart å ikke lenger skulle bidra til å drifte et hus, samtidig som man forsøker å gjøre tusen andre oppgaver. Til slutt lyger jeg jo om jeg ikke sier at jeg er spent på overgangen fra det kommunale til det private. Kanskje blir det en stor overgang, kanskje ikke.

 Har du noe på hjerte som du vil si?

Jeg vil si tusen takk for (snart) tretten år på Tvibit, takk for den utrolige tida og så håper jeg at våre veier krysses mange ganger i framtiden!

* Sammen med andre kulturelle institusjoner i Nord-Norge bidrar blant annet Tvibit med å tilrettelegge for kultur og kreativ næring. Vi ønsker å bidra med å gjøre Tromsø til et spennende sted som tiltrekker seg aktører fra Norge og hele verden. Noe av det vi jobber med er å legge til rette for at unge og voksne skal ha en arena for å utvikle sine kreative sider, samt ha mulighet til å jobbe med kreativ næring i Nord-Norge.