Folk på Tvibit - Kjetil Andreassen
Tvibit er laget av mange forskjellige stemmer, en av de er Kjetil Adreassen som er ny leder for Tvibit Musikk. Kjetil trenger ikke en introduksjon fra oss, hans erfaring og involvering i musikkbransjen i Nord snakker for seg selv, men allikevel vi vil lære mere om ham, høre hans historie og hva som har hatt betydning for den han er i dag. *
Kjetil har en dyp lidenskap for musikk: fra sine studier ved Musikkonservatoriet, fra Musicians Institute i Los Angeles, og gjennom mer enn 20år som frilanser musiker og fra etableringen av Tromsø Musikkskole. Hans jobb på Driv og dagens rolle som leder av musikk her på Tvibit. Hans bidrag til musikkmiljøet i Nord har vært svært sentralt, sjenerøs og bemerkelsesverdig.
Kjetil om hans lidenskap for musikk
“ Jeg har vært lidenskapelig opptatt av musikk hele livet. Fra så lenge jeg kan huske.. En venn av familien lånte meg en kassegitar. Jeg var nok i 8- 9 års alderen. Da var jeg hekta, fra første sekund. Fra 1994 og helt frem til 2015 jobbet jeg som gitarist, arrangør, studiomusiker, produsent musikkskole-gründer og sanger(!).
I dag lytter jeg på musikk hver dag, gjerne på samme måten som jeg gjorde som ungdom. Hele plater og uten forstyrrelser. Det er forøvrig et godt tips til alle: Vær aktive lyttere!
Nå som jeg ikke er en profesjonell musiker velger jeg å kalle meg musikkviter og en representant for musikere og kulturnæringen her i byen. Målene mine i dag et selvsagt tett forbundet med verdens beste jobb – å være leder for Tvibit Musikk.“
(Intervjuet og foto av Alessandro Belleli, Tvibit)
Fortell litt om deg selv, Kjetil
Jeg er 46 år gammel, kommer fra Bardufoss som ligger i Målselv kommune. Mange blir litt stedsforvirret rundt dette. Bardufoss er liksom et felles-navn for hele området og ligger også litt i Bardu kommune, så er teknisk sett er jeg Bardudøl- egentlig!
Er utdannet musiker, - gitarist og jobbet som frilansmusiker fra tidlig 90-tallet helt frem til 2015 hvor jeg for første gang fikk meg streit-jobb som teknisk sjef for Studenthuset Driv.
Kan også kalle meg kulturnæring-gründer da jeg startet opp Tromsø Musikkskole As i 2009. Den bedriften er i dag en stor og viktig institusjon i musikklivet her i Tromsø. TMS har en dyktig ledelse og tuftes på rytmisk musikk. Jeg ble inspirert av en skole jeg selv studerte på; Musicians Institute i Los Angeles i USA på slutten av 90-tallet. Ideen er kort at de beste lærerne gjerne er de som også er de beste utøverne. Folk som jobber aktivt og musiserer på høyt nivå er de som særlig inspirerer unge talenter! Jeg har en mastergrad i utøvende gitar. Jeg var nok ikke verdens beste student på Bachelornivå, men mastergraden min er jeg stolt av. Det var mine beste studieår og jeg lærte mye! Jeg fokuserte på min egen musikk, skrev alt selv og fikk jobbe med musikere av høy klasse. Temaet mitt var improvisasjon integrert i en slags Britisk progrock-estetikk. Veldig fritt! Mye støy, mye trommer, mye mellotron (google it kids) mye fuzzgitar og veldig morsomt! Men også såre melodier, minimalisme og små naive tema som er lette for øret. Å blande dette sammen var spennende! Lytteren blir litt forvirret og det var det som var hele planen!
Los Angeles, 1997, Musicians’ Institute
Du har jobbet på Driv i 5 år, hvordan har det vært?
Jeg var med på å jobbe frem "nye Driv" rett etter flyttingen fra den gamle Bangsund-brygga. Jeg vil alltid være en "Driver" og de herlige folkene jeg jobbet med der satte dype fine spor. Min erfaring fra Driv og er mye av grunnen til at jeg i dag jobber på Tvibit. Positivitet, stå-på holdning, galskap og kompetanse i en skjønn forening. Der ble jeg kjent med store deler av den Norske musikkbransjen fra flere sider. Vi bor i et lite land og Driv sto midt i sentrum på tross av at Tromsø ligger så langt nord. Covid-19 har satt Studentsamfunnet Driv på en real prøve, men de kommer seg sakte men sikkert opp igjen.
Hvorfor driver du med musikk?
Jeg har vært lidenskapelig opptatt av musikk hele livet. Fra så lenge jeg kan huske. Jeg kommer ikke fra et musikalsk hjem, men fra et musikalsk miljø. Mine foreldre kjente folk, - naboer og venner som var musikanter. En venn av familien var danseband-musiker og lot meg uforstyrret bla i ei enorm platesamling han hadde. Vi snakker 2- 3 tusen plater.. Alle sjangre..
Jeg tror jeg lærte å lytte til musikk hos han. Den samlingen hadde ALT! Jazz, punk, blues, classic rock, pop, country, progressive rock, film- musikk, klassisk – absolutt alt! Når jeg tilfeldigvis dro ut ei plate leste jeg coveret på rams mens jeg lyttet på A og B- siden uten å hoppe over låter. Jeg la merke til hvem som spilte og produserte platene og brukte hans ekspertise til å finne liknende artister eller sjangre som jeg likte. Han var på mange måter min personlige analoge Spotify-algoritme! Etterhvert ble jeg vant til å nøste videre selv. På grunn av denne erfaringen har jeg i dag verdens mest schizofrene musikksmak! Jeg har bare en regel; at håndverket må være av høyt nivå!
Jeg blir i dag veldig fasinert av folk rundt meg som lytter til musikk, men som styrer unna sjangre, band eller spesifikke musikalske utrykk. Veldig ofte begrunner de denne ekskluderingen med sosial kontekst, innpakning, eller at de rett og slett rangerer kredibilitets-nivået på en egen forskrudd skala. Jeg tror mange gjør dette ubevist. De er utstyrt med et slags «moralsk musikk-kompass» som de (helt selvfølgelig) er sjefen for. Tenk på alt de går glipp av? Livet er for kort til å utelukke musikk på denne måten. Det er gjerne det samme argumentet jeg får tilbake. I dag lytter jeg på musikk hver dag, gjerne på samme måten som jeg gjorde som ungdom. Hele plater og uten forstyrrelser. Det er forøvrig et godt tips til alle. Vær aktive lyttere.
Som barn fikk jeg lånt meg en kassegitar. Jeg var nok i 8- 9 års alderen. Da var jeg hekta, fra første sekund. Jeg tror noen lærte meg tre grep og resten måtte jeg finne ut av sjøl. Jeg fikk prøve meg på litt desentralisert kulturskole, men det var totalt havari. Gitarlæreren var bundet til ei sånn «Spill gitar Vol.1»- bok som jeg i dag (i lys av å være musikklektor) kaller fragmentert musikkundervisning. De fire første kulturskoletimene fikk jeg kun lov til å spille melodier på en streng. Etter timene jeg gikk jeg hjem for å høre på Dio, Beatles, Al Di Meola og Deep Purple. Dette må være noe av det minst motiverende du kan pålegge en 12-åring. En ung musiker må alltid presenteres de musikalske referansene han/hun har kjennskap til. Jeg ville lære «Smoke On The Water» like mye som dagens ungdom vil lære «Seven Nation Army».
Oppveksten min i Indre Troms var preget av at jeg fikk spille med veldig mange dyktige folk. Vi hadde alltid ei eller en som var et hestehode foran alle oss andre. Folkemusikere, rockere, jazzmusikere og pop-snekkere. Anne Nymo Trulsen, Henrik Sandnes og Kent-Remi Gabrielsen (Senjahopen), Thomas Stenersen (Eva & The Heartmakers), Heidi Solheim, Espen Jakobsen, Terje Foshaug, Bård Foshaug, Eivind Valnes, Ronald Alertsen, Dagfinn Hansen, Are Pedersen og mange flere.
Som 18- åring traff jeg en storhet i Nord- Norsk musikkliv som heter Roy Stenersen. Han spilte med "alle"! En brutalt dyktig musiker! Han lagde meg en «blueprint» på hvordan musikkverden hang sammen i praksis. Øv mye, skap egne prosjekter, vær bevisst din musikalske rolle og spill med de som er bedre enn deg. Det viktigste lærdommen var forståelsen av at musikeryrket er en relasjon mellom mennesker. Er du en kødd? - da er du arbeidsledig! Spiller ingen rolle hvor flink du er. Sistnevnte var lettest. Jeg har alltid vært low maintenance. Roy forlot oss i 2015, men jeg viderefører dette budskapet videre til unge musikere på Tvibit,- hver dag!
Fra 1994 og helt frem til 2015 jobbet jeg som gitarist, arrangør, studiomusiker, produsent musikkskole-gründer og sanger(!) Jeg må være en av de minst snobbete musikeren jeg vet om! Jeg behandler en pub-jobb med fulle folk i publikum på lik linje med store oppsetninger for symfoniorkester eller teater. Har jobbet i nesten alle tenkelig sjangre, fra tung rock via jazz og folkemusikk til smale kunst-prosjekter. I over 20 år var dette mitt eneste yrke. Jeg hadde noen lærer-jobber og studier her og der, men alltid med musikk som fag. På grunn av dette har jeg mye å bidra med når vi på Tvibit og i kulturfeltet jobber for og sammen med frilansere. Jeg prøvde aldri å bli «rockestjerne» og tok tidlig en avgjørelse på at jeg ville jobbe litt i bakgrunnen. I dag angrer jeg litt på at jeg ikke begynte å skrive musikk tidlig for å spe på ei frynsete musiker- lønn, men jeg hadde ikke mitt fokus på låtskriving eller komponering.
Min musikalske bredde har alltid vært min super-kraft, men også en svakhet. Jeg rendyrket aldri en stil eller et produkt. Jeg hadde rett og slett ikke råd til det. Husleia måtte betales og jeg gikk dit honoraret dro meg.
I dag er jeg per definisjon amatørmusiker og koser meg med å skrive smal, introvert og deilig prog-rock som jeg knapt greier å spille sjøl. Trommiser jeg kjenner tør ikke ta telefonen når jeg ringer. De er redd for utrydningstruede taktarter, gjerne skrevet på en brukt serviett. Det skal jeg fortsette med fremover. Skal også gi dette ut på plate snart.. Har sagt det i 5 år nå, men jeg lover!
Hva er din første minne fra Tvibit? Kan du si noe om din forhold til den nye Tvibit? Hva du synes om det?
Mitt første minne om Tvibit er nok mitt første møte med han som hadde jobben før meg, nemlig Fredrik Forssman. Han hyrte meg inn til en workshop og siden har vi jobbet sammen med ujevne mellomrom. På den tiden lå Tvibit i Fredrik Langes gate og et av mine fineste minner om den tiden er da mr. Forssman tegnet nye Tvibit på et A4-ark til meg mens vi drodlet rundt om innhold og de behovene musikkmiljøet i Tromsø hadde. Da var det nye bygget helt i planleggingsfasen og brannstasjonen var enda ikke sikret til prosjektet. Jeg hadde akkurat startet Tromsø Musikkskole og var mer enn klar for å bidra inn i denne månelandingen. Det er helt utrolig at det gikk! Forventet,- men jeg er samtidig mektig imponert over Fredrik og resten av Tvibit-gjengen som fikk dette til!
Hva har det betydd å sette ungdomshuset Tvibit sammen med RYK, Kofor og det brede musikk tilbudet?
Å kombinere Musikkens Hus, KOFOR, det som til slutt ble RYK og Tvibit er jo litt av suksess-formelen? Ungdom og profesjonelle i skjønn forening. Vi “sliter” litt med å kommunisere ut hva vi gjør her på Tvibit (da vi gjør så utrolig mye), men det kan vi leve med. Det er min jobb å fortelle markedet hvilken kompetanse vi har på huset.
Hva er planen for Tvibit Musikk?
Nå som jeg ikke er en profesjonell musiker velger jeg å kalle meg slags produsent, musikkviter og en representant for musikere og kulturnæringen her i byen. Målene mine i dag et selvsagt tett forbundet med verdens beste jobb – å være leder for Tvibit Musikk. Jeg er ganske ny i rollen, men kladder stadig på et strategidokument som jeg vil presentere i løpet av 2021. Min jobb henger mye sammen med å videreføre den kompetansen som er opparbeidet på Tvibit under ledelse av nevnte Fredrik Forssman. Han jobber fortsatt på Tvibit (RYK) og vil fortsette å være i fremste linje for utviklingen av kulturnæringen og artister i Tromsø og landet forøvrig. Midt i en pandemi er nye tanker om strukturer og oppbyggingen av kulturnæringen viktig!
Korona-situasjonen har gitt hele bransjen en midt på kjeften og tvinger oss i dag til å tenke nytt. Alt er ikke negativt. Noe godt kommer ut av dette og jeg vil gjerne være med på å bygge nettverk rundt mennesker i det frie feltet slik at vi ikke står fullstendig på bar bakke når slike – helt usannsynlige- ting skjer.
Når jeg ikke fokuserer på rådgiving og tilrettelegging tar den daglige driften av Tvibit musikk mesteparten av min tid. Kysten Studio, øvingstilbudet, Tvibit Scene og alt musikk-innhold vi ønsker å presentere. Som alle vet legger jo pandemien en klam hånd over hele driften, men jeg er imponert over at vi har greid å holde relativt høy aktivitet på tross av stadige korona-tilbakeslag. Her vil jeg gi en hatten av til alle mine kolleger. Vi bruker utrolig mye tid og energi for å holde Tvibit gående. Per i dag er også øvingstilbudet stengt. Dette er veldig frustrerende, men vi krysser fingre for hyggeligere smitte og vaksineringstall.
Min kongstanke er at Tvibit skal vokse. Vi har allerede i dag for liten plass og jeg drømmer om en utvidelse. Flere øvingsrom, post-produksjon studio, blackbox, flere kontorer og flerbruksrom for å huse byens kreative næring. Vårt hus er til inspirasjon for alle som besøker oss. Det er en sann fornøyelse å vise folk rundt på huset og se den positive reaksjonen alle får. Tvibit er unik i landssammenheng og vår modell bør bli rettesnoren for alle norske byer og bygder. Ideen kan bare skaleres opp og ned etter lokale forhold.
Vi kan alltid bli bedre. Mange innbyggere i Tromsø og i regionen får ikke helt "tak på" hva og hvem vi er? Her har vi en jobb å gjøre. For meg er Tvibit den ultimate inkubatoren for kreativitet! Uansett fagfelt. Om du har en interesse for kreativ virksomhet vil Tvibit kunne gi et svar, et tilbud, et råd eller peke et menneske i riktig retning uavhengig om du er ung eller voksen. Fra amatør til profesjonell.
Hva er Tvibit for deg da?
Tvibit er for meg en arena der kultur skapes! Du skal kunne komme inn døra med en idé, en drøm og pågangsmot og du skal bli tatt på alvor. Kulturnæringen er i sterk vekst og Tvibit er en garantist for at vi har kompetansen i en bransje med betydelig verdiskaping. Om vi fortsetter å foredle Tvibit fremover og står klar når Koronaen er over har vi en fair sjanse til å henge med i timen. Nå som vi har lagt annerledes- året 2020 bak oss tror jeg vi får en ny giv. Vi som lever av å skape opplevelser, kunst, kultur, musikk og folkemengder vil måtte vente lengst, men det vil åpne opp. Og når det skjer, - ja da skal vi ta en grusom hevn!
* Sammen med andre kulturelle institusjoner i Nord-Norge bidrar blant annet Tvibit med å tilrettelegge for kultur og kreativ næring. Vi ønsker å bidra med å gjøre Tromsø til et spennende sted som tiltrekker seg aktører fra Norge og hele verden. Noe av det vi jobber med er å legge til rette for at unge og voksne skal ha en arena for å utvikle sine kreative sider, samt ha mulighet til å jobbe med kreativ næring i Nord-Norge.